Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Redde verden med nebb og klør?

Forfatter: Gourmet

Redde verden med nebb og klør?

Kjøttforbruket øker i verden. Også i Norge. Med tanke på både bærekraft og egen helse, mener mange at vi også bør ta en nærmere titt på hva slags kjøtt vi putter i oss. - Og det snakkes mye fint om det lyse, magre og anvendelige kyllingkjøttet.

Kjøtt med fordeler

Kyllingkjøtt er verdens mest spiste kjøtt. Den milde smaken gjør at det passer til alle mulige krydder, tilbehør og sauser, og nå finnes også et hav av fristende stykningsdeler og ferdigkrydrede varianter å velge mellom, både i dagligvaremarkedet og storhusholdning. Ikke er den særlig begrenset av religiøse restriksjoner, ikke er den noen miljøversting, og den er rimelig og lett å få tak i. Kjøttet gir så og si ingen utslag for allergier, og det regnes som det aller magreste kjøttet vi kan få fra husdyr, - en kjøttype med så og si ingen ulemper!

 

Fra rødt til hvitt

La oss sette opp et lite regnestykke: For hvert kilo med ferdig produsert storfekjøtt, går det med 8 kilo kraftfor. Sammenlikner vi med kyllingproduksjon, trengs det kun litt i overkant av 2 kilo kraftfor for å produsere 1 kilo ferdig kyllingkjøtt. Kylling blir dermed regnet som en av de mest effektive omformerne fra korn til kjøtt som vi har. Klimaavtrykket til hvitt kjøtt er langt lavere enn avtrykket til rødt kjøtt. Skal man virkelig se stort på det og finne gode løsninger for å «mette kloden», kan litt mindre rødt og litt mer hvitt, være et skritt i riktig retning.

 

Viktig næringskilde

Skal vi virkelig ta på oss miljøhatten,- burde vi ikke bare spist vegetarisk og kutte ut kjøttet helt da? Faktisk er det sånn at i Norge har vi ikke i dag kapasitet til å produsere alle proteinene befolkningen vår trenger gjennom kun å dyrke vegetarisk mat. Skal vi leve av eget matfat, må dermed noen av proteinene våre komme gjennom kjøtt. Kyllingproduksjonen er det kjøttproduktet i Norge som regnes som det mest bærekraftige. Kan et større kyllingkonsum bli en del av fremtidens Norge?

 

Norge henger etter

Siden 70-tallet har det gradvis blitt mer populært å spise kylling her til lands. Enn så lenge konsumerer vi faktisk mer kjøtt fra svin enn fra kylling. I snitt spiser vi nordmenn omtrent 19 kilo kylling per år.
Til sammenlikning spiser danskene 23 kilo kylling i året, og drar vi lenger sør i Europa, ligger gjennomsnittet på 30 kilo kyllingkjøtt årlig. I Asia og Australia spises det dobbelt så mye kylling som hos oss. Kanskje det kan være både klimasmart og sunt å dedikere enda mer plass på tallerkenen til det allerede populære kyllingkjøttet?

 

På hele verdens middagsbord

I alle verdenshjørner finnes mye god inspirasjon til lekre kyllingretter. Coq au vin fra Frankrike, paella fra Spania, tandoorikylling fra India og teriyakikylling fra Japan, er kyllingretter som er elsket over hele kloden.
Crossover- og fusjonskjøkkenet er også veldig i vinden for tiden, og her fungerer også kyllingen ypperlig. Her dreier det seg rett og slett om å kombinere mattradisjoner fra ulike verdensdeler og lage nye retter og sammensetninger, gjerne på en litt urban og røff måte. Har du for eksempel prøvd deg på chicken popcorn-trenden? Eller hva med å gjøre som de gjør i Asia; og bruke enda mer av kyllingen? –Ta med hele vingespissen eller lage snacks av skinnet? Mulighetene med kylling er uendelige.

 

Artikkelen er hentet fra vårt kundemagasin -  Gourmet 2019 – nr 1 herAlle tidligere utgaver av Gourmet