Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Fra seterliv til verdensvinner

Fra seterliv til verdensvinner

Vi vet at menneskets har brukt dyremelk siden forhistorisk tid. Melkeprodukter var faktisk også reisekost for vikingene. I trange tider gav den hvite, næringsrike væsken mange fordeler i form av energi og matauke. – Og vi elsker den fortsatt!

Gamle melketradisjoner

Melka var viktig. De fleste hadde kyr, men fersk melk, eller søtmelk, har kort holdbarhet. Før kjøleskapets tid måtte en jobbe fort for å forlenge holdbarheten og få unyttet melka fullt ut. Det vanligste var å videreforedle melka ved å yste den til ost, kjerne den til smør eller syrne den. De eldste melkerettene vi har er laget av syrnet melk i en eller annen form. Melkestellet var omfattende, det var hardt arbeid og krevde mye kunnskap å sikre mest mulig mat og næring til familien. Smør var det viktigste melkeproduktet for de mindre gårdene, for det ble også ble brukt som handelsvare. En vanlig bondefamilie kunne ikke ta seg råd til å sette smør på bordet i eget hjem til daglig. Da solgte eller byttet man det heller bort mot andre varer. Fersk melk ble også sett på som spesielt eksklusivt og dyrebart. Den ble en sjelden gang brukt i grøt og vellinger.

 

Til seters for å gjøre seg fet

For å få fullt utbytte av all jorda som tilhørte en gård, var det viktig å også få utnyttet beiteområdene i utkanten av eiendommen. I et ulendt land som Norge, har setertradisjonen stått sterkt i århundrer. Da gresset ble grønt til fjells, flyttet kyr og budeier til seters. Det var ikke lett å få transportert den ferske melka ned fra setra, så melka måtte bearbeides for å kunne bevares. Setertradisonen har brakt med seg en mangfoldig kulturarv av produkter og melkeretter, og inspirerer fortsatt osteprodusenter i verdensklasse.

 

Moderne seterdrift

I dag går ofte flere gårdsbruk sammen om en fellesseter om sommeren. Beitet rundt setra blir ryddet og drenert, det kan bli gjødslet og vannet, og melkekyrne får kraftfôr under melkingen. Bilveier fører i dag frem til de fleste moderne setrene, og melken blir fraktet rett til meieriet. Den gamle driftsmåten med kjerning og ysting til fjells finnes fortsatt noen steder, men er blitt mer sjelden.

 

Glemte kokebøker

 Melkeprodukter ble brukt på flere måter før i tiden, og noen av de har satt sine spor i historien. Her er tre typer melkeprodukter som ble brukt mye før i tiden. 

 

Tettemelk

Tettemelk eller seigmelk har tradisjoner som strekker seg helt tilbake til 1300-tallet og Svartedauden. En variant blir kalt settemelk; melken ble syrnet og tilsatt tette, og kunne lagres i tønner i ukevis.

 

Den glemte skyren

I middelalderen ble sur melk kalt skyr i Norge, dette var noe «alle» drakk. Skyr er også regnet som ostens spede begynnelse. Skyren ble eksportert til Island og ble siden glemt, før vi nå i senere tid har hentet den tilbake til Norge igjen.

 

Gomme

Blant annet også kjent som dravle, søst, gumme, gombe, gubb, eggost og haglette. Dette er en tradisjonell melkerett som er kjent over hele landet. Gomme ble servert til både dåp, bryllup og begravelser og til høytider og onner. Retten har fortsatt sterke og levende tradisjoner i Norge. Den spises ofte til lefse og brukes som pålegg på vafler eller brødmat eller til grøt og dessert. Oppskriftene har en stor tradisjonsbredde, og særegne varianter kan finnes helt nede på gårdsnivå. Interessen for gamle mattradisjoner har økt, og flere meierier har i dag gomme i produktutvalget sitt.

 

Lyst på mer inspirasjon?

Les om Q-meieriene her

Lag deg en deilig byggrynskrem. Se oppskrift her

Bruk seterrømme for å lage en silkemyk rømmegrøt. Klikk her for å se hvor enkelt det kan gjøres.